Fekjær, Sykehuset Innlandet og Stortingets spørretime

Mye har vært sagt og skrevet om Fekjær psykiatriske senter de siste dagene.

Bakgrunnen for det hele var styremøte i Sykehuset Innlandet HF 28.05. hvor styret vedtok å gi administrerende direktør fullmakt til å kunne si opp avtalen med Fekjær.

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF 

Samme dag gav Elling Fekjær følgende informasjon på hedalen.no:

«1. januar 1971 inngikk Fekjær driftsavtale med Oppland fylkeskommune. Avtalen med fylkeskommunen ble reforhandlet i 1982. Denne avtalen tok Sykehuset Innlandet HF over i 2004, da Norge innførte heleseforetaks-modellen for spesialisthelsetjenesten.

Fekjær har gjennom alle år hatt et særdeles konstruktivt, tillitsfullt og godt samarbeid med Sykehuset Innlandet HF og i særdeleshet med Avdeling for akutt- og psykosepsykiatri. I nært samarbeid med Sykehuset Innlandet har Fekjær utvidet og videreutviklet sitt behandlingstilbud med blant annet poliklinikk / ambulant team, Fekjærtunet overgangsboliger (som egen stiftelse), modernisert bygningsmassen med blant annet nytt hovedkjøkken, flere pasientrom og ikke minst rustet opp sentret faglig.

Sykehuset Innlandet har pålagt Fekjær å ”spisse seg”, da sykehuset har behov for spesialistbehandling av ungdom i aldersgruppen 18–35 år med alvorlige psykiatriske problem og ofte med tilleggsproblem rus/avhengighet. Ca. 80 % av pasientene er i aldersgruppen 18–25 år. Sykehuset har videre pålagt Fekjær å prioritere søknader fra DPS-avdelinger og sentralsykehusavdelinger. Videre har Sykehuset Innlandet pålagt Fekjær å ta inn x antall gjestepasientdøgn pr år. Sykehuset Innlandet mottar alle inntekter fra gjestepasienter. Fekjær er pålagt å ha 95 % belegg ved døgnenheten og minimum 82 utskrivinger årlig.

Fekjær har meget stor søkning om behandlingsplass ved døgnenheten. Flere søkere blir avslått og mange avstår fra å søke når legen ved DPS/sentralsykehusenhet hører det er lange ventelister. For å redusere ventelistene hadde Fekjær ca. 120 % belegg i 2014 og ca. 110 % belegg så»

http://hedalen.no/OPPSLAG/2015/mai/28c/index.htm

Onsdag 3. juni , en uke etter styrevedtaket, tar saken en ny vending da den kommer opp i Stortingets spørretime:

«Ketil Kjenseth (V) [10:51:05]: Helseministeren kan bli stående, men vi skifter litt tema – til rus og psykiatri.

Samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre sier at behandlingstilbudet for rusavhengige og psykisk syke skal styrkes, med økt kapasitet og et mer sammenhengende og sømløst behandlingsløp. Mer ansvar skal til kommunene, og polikliniske tilbud skal styrkes uten å gå på bekostning av døgnbehandling der det trengs. Samhandlingsreformen skal fullføres, og den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp og døgntilbud skal omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblemer. Det er bra.

Regjeringa har gjeninnført den gylne regel om at psykisk helse og rus hver for seg skal ha større vekst enn somatikk i alle helseregioner, og det er bra. Det blir også innført fritt behandlingsvalg for rus og psykisk helse fra 1. september i år. Ventetida skal ned og valgfriheten opp. Det er bra. Det ble nylig også flertall for Venstres forslag om å utvide ordningen om å behandle flere rusavhengige framfor å gi dem straff. Det er bra.

Både psykisk helse- og rusfeltet har blitt, og skal forhåpentligvis bli, styrket i årene framover. I 2015 fikk kommunene 200 mill. kr mer til rus- og psykisk helse-arbeid. Det er varslet 400 nye millioner for neste år.

Frivilligheten innen rus og psykisk helse er også styrket. Gjennom opprettelsen av flere fontenehus, støtte til etablering av Blå Kors-Kompasset i flere byer, gatelagsfotballen og en rekke andre tiltak er mye på gang. Det er også bra og en riktig utvikling, da det trengs lavterskeltilbud der folk bor.

Men det vil fortsatt være stort behov for spesialisthelsetjenesten også. Norge er på overdosetoppen i Europa, vi har 7 000 pasienter i LAR-programmet. Rus- og psykiatripasienter er de minst fornøyde og mest krevende pasientene i helsesektoren. Stortinget har klare mål og ambisjoner, regjeringa har det samme, og mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden forsikre seg om at helseforetakene sørger for en opptrapping av innsatsen overfor psykisk syke og ruspasienter, både i kapasitet og kvalitet, i tråd med Stortingets intensjoner?

Statsråd Bent Høie [10:53:06]: Jeg må si at jeg kunne nesten ikke sagt det bedre selv. Den gjennomgangen som representanten hadde, viser hvor omfattende og tydelig regjeringen, i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, er når det gjelder satsingen på å bygge opp tilbudet til mennesker med rusavhengighet og med psykiske helseutfordringer. Det gjelder for hele bredden fra lavterskeltilbudene og tidlig innsats i kommunen til de spesialiserte i sykehusene.

Det er en viktig jobb for meg å sikre at helseregionene følger dette opp i praksis. Det gjør jeg, og jeg hadde sist et foretaksmøte med alle helseregionene denne uken, der nettopp oppfølgingen av den gylne regel var et sentralt tema. Vi har også i 2015 forsterket denne regelen, for jeg var ikke fornøyd med måten den ble gjennomført på i 2014 – selv om det er viktig å merke seg at regelen hadde betydning også i 2014. Ventetiden for disse pasientene har gått ned, og spesielt har ventetiden for mennesker med rusavhengighet gått tydelig ned.

Vi ser at helseregionene og helseforetakene nå jobber systematisk med å bygge opp tilbud, med å følge med på hvordan de overholder denne regelen, men jeg var likevel ikke fornøyd. Derfor har vi også forsterket dette arbeidet, og dette er et tema som gjentar seg i de møtene som jeg har med helseregionene, styrelederne og lederne der – for å sikre meg at det som er vår felles politikk, faktisk betyr en forandring for pasientene der ute.

Ketil Kjenseth (V) [10:54:51]: Jeg takker for svaret. Jeg er fornøyd med at statsråden ikke er fornøyd, og at han jobber for at det skal bli bedre.

Én ting er hva vi vedtar i Stortinget og hva regjeringa vil. Det er ikke alltid at virkeligheten står oss bi. Signaler fra den gjør oss bekymret for at det reelt sett pågår en nedtrapping av antall plasser i spesialisthelsetjenesten innen rus og psykiatri. Et eksempel finner jeg i mitt eget fylke, Oppland. I forrige uke vedtok Sykehuset Innlandet helt uten forvarsel å si opp en 43 år lang driftsavtale med Fekjær psykiatriske senter i Hedalen i Valdres. De behandler årlig mer enn 100 ungdommer, hovedsakelig mellom 18 og 30 år, både i døgnbehandling og poliklinikk. Pasientene kommer fra hele landet, og slik sett er det ikke bare et regionalt tilbud. De er blant de yngste og mest krevende pasientene, ofte med dobbeltdiagnose og traumer. Mange av disse pasientene har gjort mange behandlingsforsøk tidligere, og Fekjær lykkes med mange av dem. De har særdeles gode resultater, og de har lange ventelister. Nå kastes de ut i stor usikkerhet, stikk i strid med det vi prøver å bygge opp. Har statsråden noen medisin mot dette?

Statsråd Bent Høie [10:56:07]: Jeg er kjent med at Sykehuset Innlandets styre har gitt administrerende direktør fullmakt til å si opp avtalen med Fekjær psykiatriske senter. Det er en avtale som nå er grunnlaget for driften – den har en toårig tidsperiode, så dette kan ikke reelt sett ha effekt før om to år.

Men det er helt klart – og jeg har tatt dette opp med Helse Sør-Øst – at avtalen med Fekjær psykiatriske senter må ses i sammenheng med de øvrige avtalene som er innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst har orientert meg om at det ikke er aktuelt å si opp denne avtalen nå, og det er også viktig at helseforetakene følger opp det som er de klare styringssignalene i oppdragsdokumentet. Det innebærer den gylne regel, men også en tydelig og klar beskjed om at en skal prioritere å jobbe sammen med private ideelle aktører.»

Kilde: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2014-2015/150603/

Elling Fekjær fulgte opp med følgende informasjon på hedalen.no:

«Fekjær har i gjennom mer enn 44 år hatt et konstruktivt og godt samarbeid med Oppland fylkeskommune og etter hvert Sykehuset Innlandet HF. Gjennom alle år har Fekjær vært lydhør for hva samfunnet har hatt behov for av tjenester.

Sykehuset har stilt store krav til Fekjær i forhold til faglighet, utskrivingstempo, epikrisetider, bygningsmasse, og "spissing" til målgruppe: ungdom med alvorlige psykiatrisk problem, ofte meget traumatiserte og ofte har tilleggsproblem rus – i aldersgruppen 18 år og oppover.

Søking til Fekjær fra Innlandet sine sentralsykehusenheter og DPS-avdelinger har vært, og er, meget stor. Fekjær har tydelig et godt omdømme, da vi får mange søknader om behandlingsplass fra hele Norge. Vi kunne ha fylt opp Fekjær flere ganger i forhold til henvendelser.

Overraskelsen ble derfor meget stor da styret i Sykehuset Innlandet 28. mai 2015 enstemmig vedtok å gi adm. dir. fullmakt til å si opp avtalen med Fekjær, og rett etter vedtaket ble fattet, benyttet styreleder anledningen til å takke Fekjær for særdeles godt samarbeid og for et meget godt faglig tilbud til en sårbar pasientgruppe.

Få minutter i etterkant ble ordfører Helland i Sør-Aurdal orientert pr. telefon om det alvorlige vedtaket. Helland spurte om jeg kunne gi kommunestyret en orientering i møtet som skulle starte to timer seinere. Dette sa jeg selvsagt ja til, da jeg mente at kommunens øverste organ hadde krav på orientering om saken.

Det var utrolig sterkt å oppleve at umiddelbart etter orienteringen kom lederne av kommuneforeningene i Høyre, Fremskrittpartiet, Arbeiderpartiet og ordfører fra SP og sa: – Fekjær skal ikke legges ned. Vi vil ta kontakt med regjeringsmedlemmer og stortingsrepesentanter!

Etter få timer ringte Stortingsmann Kjenseth (Venstre). Han kjente til styrevedtaket. – Fekjær kan ikke legges ned, sa han. – Samfunnet trenger denne spesialisthelsetjenesten som gir mer enn noen gang! Jeg vil gjøre hva som er i min makt for å ta affære.

Påfølgende timer og dager kom telefoner og meldinger fra stortingsmenn fra andre partier om at Stortinget arbeidet aktivt for å redde Fekjær. – Dette må vi klare! fikk jeg høre.

Jeg veit i ettertid at det var hektisk møteaktivitet på Stortinget bl.a. om Fekjær-saken både før og etter siste helg. Jeg veit at ordfører Helland arbeidet aktivt for saken inn mot Stortinget. Jeg veit at leder av Sør-Aurdal Høre, Magnhild Huseby personlig tok kontakt med statsråd Høie i saken. Jeg veit at mange enkeltpersoner og fylkespolitikere engasjerte seg. Stor takk til dere alle!

Takk også til pressen og NRK! Dere har mye informasjon om Fekjær og ser verdien av den behandling som blir gitt her.

Gleden var selvsagt stor blant alle på Fekjær – ansatte og pasienter – da Kjenseth entret Stortingets talerstol og reiste spørsmål i gårsdagens spørretime og statsråd Høie svarte så positivt om Fekjær sin framtid.

Alle på Fekjær ser nå lyst på framtida. Vi ser muligheter i Høie sitt svar!

Fekjær skal videreutvikle sitt behandlingstilbud i samsvar med det samfunnet trenger. Vi skal bli enda sterkere faglig. Fekjær skal fortsatt være lydhør for de signaler og behov psykiatrien trenger.»

http://hedalen.no/OPPSLAG/2015/juni/5c/index.htm

 

Media fattet stor interesse for de klare signalene fra spørretimen og har i etterkant publisert en rekke oppslag om «Fekjærsaka».

Oppland Arbeiderblad har blant annet publisert følgende leder

 

Personalet og tillitsmenn har hele veien blitt informert om utviklingen i saken.

Som et ledd i å videreutvikle Fekjær psykiatriske senter i psykiatriens tjeneste blir det et møte med ledelsen i Sykehuset Innlandet i Brumunddal 15. juni. Det blir videre et møte om Fekjærs framtid i Oslo 17. juni.

 

Fantastisk kake til Fekjærs personalmøte fra kokka

Fantastisk kake til Fekjærs personalmøte fra kokka